Boktips, Litteratur, Litteraturanmeldelser

Litteraturanmeldelse: «Byer uten deg» av Therese Aasvik

Byer uten deg. © Belinda E. Kjernli.

Bokas tittel og forfatter
«Byer uten deg» av Therese Aasvik

Bokas særtrekk og handling
Byer uten deg er en roman om tapt kjærlighet, om å finne sitt uttrykk som skapende menneske og om å ta ansvar for sin egen lykke.

Astrid har fått i oppdrag å utsmykke en bygårdsvegg på Grønland i Oslo. For å finne inspirasjon til motivet reiser hun til Stockholm, København, Berlin og London. Hun studerer andre grafittikunstneres verk og tilfører hver by en liten del av sitt eget kreative uttrykk. Men er det alt hun gjør? Og er kunsten den virkelige årsaken til hennes reise?

Utvalgt sitat fra boka
«Der. Over gaten på andre siden av veien. Et blankt hjørne i blekgul mur, bare slurvete tagging nederst og oppover på begge sider, nesten som en ramme. Jeg stikker hånden ned i posen og drar av lokket på sprayflasken mens jeg går. Stopper på fortauet og ser til begge sider. En syklist nærmer seg fra venstre, jeg venter. idet hun passerer, går jeg diagonalt over veien. Drar ut plastunderlaget med den ene hånden, sprayboksen med den andre. Holder underlaget med tre fingre mot muren, rister flasken. Trykker mot bakken, en sort prikk. Så sprayer jeg, i et jevnt tempo mot muren, takker en eller annen gud for at jeg tok det stensilkurset på skolen. Hører lyden av sykkeldekk mot asfalten bak meg, pigger som suger seg fast i underlaget før de slipper. De sakker ikke farten. Jeg holder. Så slipper jeg. «

Min vurdering
Denne boka ga meg en skikkelig fin leseopplevelse. Den er virkelig velskrevet, utrolig gripende og interessant. «Byer uten deg» er en kompleks roman som foregår på flere forskjellige plan, og den setter spor.

Vi blir med Astrid på tur til fire forskjellige europeiske byer; Stockholm, København, Berlin og London. Hun er designer og kunster, og målet med reisen er å finne inspirasjon til et verk hun har fått i oppdrag å utføre. Et veggmaleri i en bygård på Grønland i Oslo. Hun studerer gatekunsten og uttrykket til forskjellige grafittikunstnere i hver by hun besøker. Men det er ikke alt hun gjør. Hun oppsøker også en person i hver by, et ukjent menneske som hun har et uønsket og sårt emosjonelt bånd til.

Boka veksler mellom kapitler i nåtid, der vi følger Astrid på hennes reise, og kapitler i fortid, der vi får innblikk i hennes siste kjærlighetsrelasjon. Disse to delene av romanen flettes sakte sammen, og viser oss til sist det hele og fulle bildet; reisens faktiske mål, hva Astrid egentlig bærer på og hvordan man kommer seg videre fra det som føles som en absolutt endestasjon.

Jeg opplever «Byer uten deg» som en sakte søkende og ettertenksom bok. Den er dramatisk og til tider vond, men på en tilbaketrukket og lite sentimental måte. Det er språket som gjør det. Det er vakkert, originalt og presist, helt uten floskler og overdrivelser – og får frem de skjøre og svært beskrivende detaljene, i hovedpersonen og hennes opplevelser i hver by. Det er en vidunderlig nerve i hver setning og hver scene i denne boka, en nerve som borer seg inn i leseren og gjør denne romanen til noe helt spesielt.

Hovedpersonen søker ut, etter svar og inspirasjon, men opplever underveis å komme inn. Inn i seg selv og inn til en slags trygg, kreativ kjerne. Hele romanen er en utviklingsprosess i reiseform, der målet i utgangspunktet er én ting, men viser seg å bli til noe annet underveis. Astrid står ustøtt i sitt eget kreative uttrykk, hun sliter med det samme mange kunstnere og kreative mennesker gjør: Selvtilliten. Det å tørre og stå frem med sitt innerste gjennom sin kunst og sine bilder. Kreativitet er en sårbar sak, man må være villig til å stå sjelelig og emosjonelt naken i møte med verden og alle dens kritikere. Ofte virker det tryggere å gjemme seg bak noe som allerede er gjort, en annens motiv, en annens linjer, en annens visjon. Men det er først når du våger å skape noe som er helt autentisk ditt at du virkelig vil berøre menneskene med det du skaper. «Byer uten deg» er ei bok om å finne sitt eget kreative uttrykk og tørre å ta sjanser på kreativitetens vegne.

Boka berører kontrasten mellom mot og feighet, og stiller spørsmål ved hvor langt kunsten bør gå. Er alt greit bare fordi man kaller det kunst? Kan man gjøre hva det skal være så lenge man gjør det med en kunstnerisk intensjon? Hvor går grensen mellom kunst og privatliv? Hvor går grensen mellom kunst og personlig respekt?

Det var Oscar Wilde som en gang skrev «Life imitates Art far more than Art imitates Life» – altså «Livet imiterer kunsten i større grad enn kunsten imiterer livet.» I denne boka utforskes begge deler.

Therese Aasvik har skrevet en gripende, sterk og svært god roman, preget av et særeget språk med god flyt og godt driv. Historien er original og fascinerende, og tar leseren med på en innsiktsfull og lærerik reise gjennom Europa, gatekunst og et menneskes indre, emosjonelle landskap. Historien fryder, overrasker og hekter seg fast i leseren.

Jeg har funnet den første romanen jeg skal nominere til Bokbloggerprisen 2018.

Fakta

Forfatter Therese Aasvik. Kilde: Vigmostad & Bjørke.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1753-0
Originaltittel: Byer uten deg
Oversetter: —
Utgivelsesår: 2018
Sideantall: 345

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..