I vinterlandet
Du kledde deg etter klimaet, men du fikk
dyrt betale for vinterhabitten du bar:
De váreste kjærtegn,
det mykeste av medmenneske,
rørte engstelig ved deg
uten at du visste din nådestund.
Lett som ei dónfjør i snøvinden
streifet en sky ømhet ansiktet ditt, men
du luntet vadmålsgrå videre.
Trodde at også dét var
et snøkorn.
Hans Børli
Kilde:
SanseNomaden 