Treet
Det store treet,
tålmodig på sitt sted.
Breier skyggen sin varsomt over
mugne lauvblar
muselort på marka.
Leiter stumt med fine rothår
etter en sannhet
i mørket under steinene,
mens den kløftede krona risser
et kart på himmelen:
et flod-delta som omslutter
Syvstjernens gyldne katedral-by
i netter når du leiter med blikket
etter høye lys – –
*
Du og treet:
et søskenskap
djupt som jorda.
I suset av sevje
under barken
din egen drøm. Den stiger
svimmelt famlende
i vindeltrapper av mørke
opp mot
Guds ansikt.
Du står der i vårvinden
med øret presset mot
ru bark.
Og plutselig
vet du ikke om det er
du
som opplever treet
eller treet
deg.
Hans Børli
Kilde:
SanseNomaden 