Ingenlund 2: Frøken Kråkh sjarmerer igjen

Bokas tittel og forfatter
«Ingenlund 2: Vundersmed – Morrigans kall» av Jessica Townsend

Bokas særtrekk og handling
Ingenlundbøkene er fantasy for barn og ungdom.

Etter å ha unnsluppet en dødelig forbannelse og blitt tatt opp som medlem av Det vunderlige selskap, har Morrigan et håp om å få venner, beskyttelse og en følelse av tilhørighet. Men ting blir ikke helt som ønsket.

Morrigan er en vundersmed, en magisk skapning som kan påvirke og manipulere vunder, et lysende energistoff alt levende består av. Men disse kreftene blir ikke feiret i Ingenlund, de blir fryktet – og Morrigan opplever at Det vunderlige selskap gjør det de kan for å undertrykke de ulmende evnene hennes.

Når medlemmer av Det vunderlige selskap plutselig forsvinner, og Morrigans venner blir utsatt for utpressing, er det Morrigan som får skylden. Og midt i kaoset dukker Esra Skrall, den ondeste mannen som noensinne har levd, opp. Han er fremdeles ute etter Morrigan, og lokker henne til seg med løfter om å lære henne og mestre den sjeldne gaven hun er i besittelse av…

Utvalgt sitat fra boka
«Kniiiiirrrrrrk. Klikk-klakk. Klikk-klakk.

Hun hadde ikke lyst til å kikke. Det fantes ting i Ingenlund man virkelig ikke hadde lyst til å se – ingen visste det bedre enn Morrigan. Men hun greide ikke å la være.

Kniiiiirrrrrrk. Klikk-klakk. Klikk-klikk-klikk-klikk.

Hun dreide hodet langsomt mot siden og ble vitne til noe som kanskje var det mest besynderlige, mest groteske hun hadde sett i hele sitt liv. Opp av Juros gjørmete elvebredd steg en skikkelse av knokler – ikke egentlig et skjelett, for det innebar tross alt et visst pregav anatomi og system.

Det var ikke noe som minnet om system ved denne… denne personen? Denne skapningen? Den var knapt nok et vrengebilde av et menneske. Og det som var enda mer besynderlig, var at den vokste – ble trukket sammen – mens Morrigan så på, av noe som måtte være knokler og annet rask som hadde samlet seg i gjørme gjennom mange æraer.»

Min vurdering
I «Ingenlund 1: Morrigans forbannelse», som jeg har blogget om HER, ble vi kjent med elleve år gamle Morrigan Kråkh. En forbannelse sa at hun kom til å dø på sin tolvårsdag, men jenta unnslapp og endte opp i Ingenlund, en hemmelig og magisk delstat i Vintersjø-republikken. Der ble hennes redningsmann, Jupiter Nord, hennes fadder. Hun fikk et hjem og en familie på Hotell Devkalion. Og hun ble tatt opp som medlem av Det Vunderlige Selskap.

I seriens bok nummer to er Morrigan klar for første undervisningsdag på Vuse, Det Vunderlige Selskaps skole for barn med spesielle evner – og vi blir bedre kjent med det fantastiske landet Ingenlund, dets gater, landemerker og magiske innbyggere. Ingenlund er et vidunderlig sted, fylt av magi og muligheter, men det finnes også mørke der – noe Morrigan får erfare.

Ingenlundbøkene kan leses på flere forskjellige måter, noe som gjør dem ekstra spennende. De kan leses som en fantastisk, leken og magisk historie om det forunderlige landet Ingenlund og alt stedet har å by på. Eller som en  oppveksthistorie, om ei jente som blir dårlig behandlet av familien, som lengter etter tilhørighet og kjærlighet, og til slutt finner det etter store personlige utfordringer. Eller også som en klassisk historie om kampen og relasjonen mellom det gode og det onde, i verden og i menneskene.

Men Ingenlundserien har også svært interessante og aktuelle nåtidige elementer, som hinter til verdensutfordringer vi står ovenfor i dag. I den første boka om Morrigan, var Morrigan en flyktning. Hun ble reddet, men møtte store fordommer og motstand blant flere av innbyggerne i Ingenlund når de fikk vite hvem hun var og hvor hun kom fra. Hun ble sett på som uønsket, som en ulovlig inntrenger og ble flere ganger truet med hjemsendelse. Et lite barn. Reflekter litt over det.

I bok nummer to blir Morrigan diskriminert på bakgrunn av hvem hun er, og de kreftene hun besitter, av flere av lærerstaben på Vuse (det er i begynnelsen kun dem som vet hvilke krefter hun har). Hun blir møtt med så mye mistillit og frykt at hun selv blir redd for å være den hun er, og selv opplever å mistro dem omkring seg.

Ting skjer på Vuse, flere elever og lærere forsvinner, og det er selvfølgelig Morrigan som får skylda. Det er alltid lettest å legge skylda på den «alle» mistror og frykter i utgangspunktet. Morrigan sliter med å se seg selv som noe godt når «alle» andre ser ut til å se på henne som noe ondt og farlig.

Bok nummer to er en utviklingsreise i selvtillit, tillit til andre, selverkjennelse og det å tørre å komme ut av skapet – i dette tilfellet skapet som huser vundersmeder. Vi har alle et skap vi trenger å komme ut av.

Bøkene, så langt, har et viktig og vakkert budskap om annerledeshet, aksept og autentisitet. De skildrer hvor viktig det er for oss alle å bli sett, å få være den vi er, å få følge vår egen vei og få utvikle det i oss som gjør oss sterke og unike. Vi er bra nok alle sammen, og vi trenger alle å bli møtt med kjærlighet og forståelse. Da blir det trygt å komme ut av de skapene vi trenger å komme ut av, og vi utvikler oss ikke til triste, redde beist – men til glade, empatiske og rause mennesker.

Jeg har satt stor pris på de to første bøkene i denne serien. De er herlig fantasifulle, de er spennende, sjarmerende og proppfulle av deilig magi. Også har de et viktig budskap! Det er en vinneroppskrift, spør du meg.

Jeg gleder meg allerede til tredje bok, som jeg vet er planlagt på engelsk i januar 2020. Tittelen er «Hollowpox: The Hunt for Morrigan Crow».Jeg er klar!

Fakta

Forfatter Jessica Townsend. Kilde: Books and Publishing.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Vigmostad & Bjørke
ISBN: 978-82-419-1554-3
Originaltittel: Wundersmith – The Calling of Morrigan Crow
Oversetter: Kirsti Vogt
Utgivelsesår: 2018 (Norge 2019)
Sideantall: 442