Bokas tittel og forfatter
«Velkommen til dyrehagen» av Silje Bekeng-Flemmen.
Bokas særtrekk og handling
Velkommen til dyrehagen er en nær, skarpt beskrivende og original roman om det å få barn.
Lisa skulle aldri bli noens mor. Da hun plutselig ville det likevel, kjentes det som et biologisk bakholdsangrep. Nå står hun her, med en ugjenkjennelig kropp, en frykt og en kjærlighet som krever et nytt språk. Med samboer og barn og baby, det foreløpige sluttpunktet på over tre milliarder års evolusjon.
Dette er er en fortelling om mennesker og andre dyr. Om mødre, døtre og venninner, symbiose og fortvilelse. Det er en roman om alle tings begynnelse, og om den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden.
Utvalgt sitat fra boka
«Jeg pleide å avsky tanken på at jeg ved å gjøre noe så alminnelig som å få barn plutselig inngikk i et forbund med alle andre mødre. Smack på plass i to tusen år gammel ikonografi , Maria og barnet, så hellig og så ren og så riktig. Smack på plass i eldgamle forestillinger om fruktbarhetsgudinner og kvinnelig urkraft. Men jeg vet ikke lenger. Det er mødrene som holder sammen alt det som ellers bare rives i stykker ute i verden, så fuck off og la oss amme i fred.»
Min vurdering
Mødre og kvinner som ikke har lyst på barn opptrer ofte som to klaner med liten forståelse og toleranse for hverandre. Det oppleves ihvertfall slik.
Hvis man ikke ønsker å bli mor blir man ofte møtt med en rekke holdninger og kommentarer som spenner fra det komiske til det sterkt sårende og ekstremt intolerante. Beskyldningene og karakteristikkene hagler.
Som småbarnsmor kan man også møte på mye rart fra omverdenen, også alt fra lett lattervekkende ting, til reaksjoner og meninger som både irriterer, provoserer og sårer. Tenk bare på debatten rundt amming, og mange folks irritasjon rundt mødre med vogn og skrikende spedbarn som breier seg på café og andre offentlige steder.
You’re damned if you give birth, and you’re damned if you don’t.
I denne romanen møter vi Lisa. I henne møtes disse to ytterpunktene i ett individ. Hun har aldri sett for seg å bli noens mor, men ender opp med å bli mamma likevel. Den hun var og den hun har blitt lever side om side i henne, og er i stadig opposisjon til hverandre – noe som både vekker sorg og frustrasjon.
Og hvordan kommer omverdenen den nye Lisa, småbarnsmoren, i møte? Vil bestevenninnen, som heller aldri ønsket seg barn, avvise henne eller se ned på henne? Vil Lisas mor ha forståelse for at det å bli mor ikke bare er en udelt glede? Er Lisa en dårlig mor fordi hun ikke kun er lykkelig? Og hvordan møter Lisa selv andre og verden der ute nå som hun ikke bare er single, barnløse Lisa? Endrer et barn den man er?
«Velkommen til dyrehagen» er ei ærlig, naken og sterk bok. Her er ingen rosenrøde skildringer av barnefødsler eller småbarnsforeldrelivet. Forfatteren lar oss ta del i redselen ved alt det nye et barn medfører, usikkerheten som oppstår i nybakte foreldre, frustrasjonen over ikke å kunne leve livet slik man en gang levde det, angsten over å miste seg selv til noe lite og hjelpeløst – men også de myke, vare øyeblikkene av dyp kjærlighet og omsorg.
Bekeng-Flemmen har et vidunderlig vakkert og sæpreget språk. Et språk som underbygger bokas stemning, og som virkelig kryper under huden på leseren. Hver eneste setning er fullkomment formet. Ikke et ord for mye, ikke et ord for lite. De språklige bildene gnistrer og trenger seg inn, setter dype gode og vonde spor. Forfatteren har hevet noe så alminnelig som det å få barn, opp på et helt nytt nivå, gjennom nytenkning, interessante vinklinger og sylskarpe språklige bilder. Boka er usedvanlig velskrevet og vel verdt å lese!
«Velkommen til dyrehagen» er en særegen debut fra en forfatter jeg gleder meg til å følge videre. Jeg ble så berørt av denne boka at jeg setter den på listen over bøker jeg kommer til å nominere til Bokbloggerprisen 2019.
Fakta
Kilde: Anmeldereksmplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-52796-6
Originaltittel: Velkommen til dyrehagen
Oversetter: —
Sideantall: 209
Utgivelsesår: 2019
SanseNomaden 