Skjellmannen: Skjell, sol og bekmørkt begjær

Skjellmannen. Kilde: Pixabay.

«Reklame»: Forbrukertilsynet krever at innlegg om bøker mottatt som anmeldereksemplar fra forlag merkes som «reklame». Mine innlegg om bøker er en kritisk vurdering av verket og en skildring av leseopplevelsen. Jeg mottar ingen økonomisk godtgjørelse for mine anmeldelser. Personlig integritet er viktig for meg. Mine anmeldelser er alltid ærlige og upåvirket av at bok er mottat som anmeldereksemplar.

Bokas tittel og forfatter
«Skjellmannen» av Asli Erdogan.

Bokas særtrekk og handling
«Skjellmannen» er en original, skjønnlitterær kjærlighetsroman. Asli Erdogan debuterte som forfatter med denne romanen i 1994.

En kvinnelig fysikkstudent reiser til den karibiske øya St. Croix for å delta på et seminar. Strenge regler og rammer kjeder henne, og hun ender opp med å tilbringe dager og kvelder for seg selv langs strendene på øya istedet for sammen med fysikerkollegaene. På en av vandringene møter hun Skjellmannen Tony, og noe vilt og dunkelt vekkes i henne. Et begjær hun aldri før har opplevd. Kjærligheten som oppstår mellom dem er mørk og merkelig, og setter såre, sterke spor i dem begge.

Utvalgt sitat fra boka
«Han dukket opp helt uventet. Vi støtte på hverandre i skyggen av palmene langs den smale betongstien som førte til bassenget. En øyboer. Han gikk og bar på to store konkylier, han var liten, tynn og barbeint, og han slapp meg ikke med øynene. Jeg tror det var det direkte og utfordrende blikket hans som tvang meg til å snakke med ham; han hadde en uforklarlig makt over meg.

– Hei. Er de til salgs?

For en idiotisk introduksjon! Selvfølgelig var de til salgs, hvis ikke ville han jo aldri vært på hotellet. Jeg studerte konkyliene med stor interesse selv om jeg ikke hadde planer om å kjøpe noe. Mens jeg tittet på dem, fortalte han at han var fra Jamaica, og at han levde av å selge konkylier som han selv dykket etter. Jeg spurte hva han het.

– Tony. Men folk kaller meg mange ting: Skjellmannen Tony, Tony eller bare Skjellmannen.

Han hadde ikke sagt noe rart eller overraskende… Joda, han kom fra en verden svært ulik min, men det var ikke det som hadde gjort meg interessert. Kanskje hadde jeg aldri vært særlig interessert verken i verdenshavene eller dem som levde der. Det var blikket hans, det gjennomborende, faste, usedvanlige blikket som ikke vek en tomme, som paralyserte meg. Han hadde store, kullsvarte øyne – noe ved dem minnet om en villkatt. På hodet hadde han en lue i tre farger som fremhevet den mørkebrune huden hans. Med gullringen i det venstre øret liknet han en dristig og nådeløs sjørøver herdet av det karibiske havet, en rest fra tilbakelagte århundrer. Jeg lot blikket vandre over brystet hans: mange store arr og to små skjellkjeder.

Jeg skulle til å slepe meg videre i kjedsomheten og døsen som var blitt en del av meg, da han sa den setningen. Setningen som begynte alt.»

Min vurdering
Det er syv år siden jeg for første gang leste en av Asli Erdogans romaner; «Den mirakuløse mandarin». (Jeg har skrevet om den på min tidligere bokblogg Bokvrimmel). Jeg ble akutt og kronisk betatt. Over natten ble Asli en av mine absolutte favorittforfattere. Entusiasmen var derfor stor da jeg fikk vite at hennes debutroman endelig var ute på norsk.

Ingen beskriver menneskets indre mørke, smerte og sårbarhet som Asli. Hun er en mester i å skildre dem som lever på bunnen eller i ytterkanten av samfunnet, de som føler seg utenfor, eller blir plassert utenfor av andre. Rebeller, opprørere, utstøtte. Ofre for det umenneskelige og undertrykkende ved systemene vi har skapt, den umenneskeligheten de aller fleste av oss er med på å opprettholde i tanke, ord og handling.

Mørket og smerten er også tilstedeværende i Asli Erdogans debutroman «Skjellmannen». Temaene er kanskje ikke like politisk tilspissede som i hennes senere verk, men den såre, personlige nerven er høyst tilstedeværende.

Hovedpersonen, en ung, tyrkisk kvinne, fysikkstudent, snubler rundt i en livstrett døs. Hun har valgt en vei som ikke passer henne, penset inn på et liv som sakte kveler livsgnisten hennes. Rutiner, uniformering, å være et tannhjul i et maskineri kjeder og motbyr henne.

På fysikkseminar i Karibia søker hun seg stadig lenger og lenger vekk fra gruppen med fysikere og medstudenter, vekk fra det som sakte kveler henne. Hun vandrer i strandkanten i dagslys og mørke, nyter naturen og inntrykkene som er så annerledes enn det hun er vant til fra det myldrende, urbane Tyrkia. På en slik vandring ved havet møter hun en som skal riste henne ut av den livstrette døsen hun så lenge har vært fanget i.

Det er en kjærlighetshistorie dette her, men ikke en som ligner noe du tidligere har lest. Den har enkelte trekk fra  «Skjønnheten og Udyret», og også litt fra «Tornerose», men relasjonens utvikling og skjebne er en veldig annen i denne romanen enn i eventyrene.

Hovedpersonene i boka, jegpersonen og Tony, Skjellmannen, er begge befriende ekte og upolerte. Dette er ikke en rosa Barbie og Ken-historie, men en sår, mørk, skrekkblandet kjærlighetshistorie som foregår gjemt, om natten og i hjertets skjulte irrganger.

Hovedpersonen lengter etter å leve ut den mørke delen av seg selv, sårhetens og smertens avkom. Hun kjenner at livsgnisten i henne vekkes i møte med mørket i Tony. Det må noe ekstremt til, både et ekstremt utseende og en ekstrem sjel, for å få henne til å føle noe igjen, for å vekke henne fra den depresjonslignende dvalen hun befinner seg i. Skjellmannens livsbagasje og smertemerkede kropp er vekkerklokken.

Asli Erdogan utforsker den mørke siden av kjærligheten i denne romanen, og viser oss det lyset som finnes i mørket. Det er en historie om våre masker og hva som ligger bak. Hva som skal til for at vi skal la maskene falle, en kort stund eller lenge. Det er en sterk og original debut som hvisker om det som skal bli hennes kjennetegn og styrke som forfatter; den helt unike evnen til å hente frem den dype, vonde sårbarheten vi alle har, mørket som skapte den og omgir den, og gjennom det vekke gjenkjennelsen i oss og empatien for mennesker som lider.

Mitt forhold til Asli har ikke tapt seg etter dette. Hun er rett og slett en skikkelig god forfatter.

Fakta

Forfatter Asli Erdogan. Kilde: Gyldendal.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget
Forlag: Gyldendal
ISBN: 978-82-05-52185-8
Originaltittel: Kabuk Adam
Oversetter: Ingeborg Fossestøl
Sideantall: 191
Utgivelsesår: 1994 (på norsk i 2019)