Litteratur: Dystopi & Postapokalypse

Dystopi & Postapokalypse. Kilde: Pixabay.

Jeg har alltid lest bredt og likt mye forskjellig litteratur, men i de senere år har jeg funnet ut at jeg har en forkjærlighet for dystopier og postapokalypser.

Handlingen i en postapokalypse foregår i tiden rett etter verdens undergang. Alt ligger i ruiner, samfunn og systemer er borte, verden er kaos. I en dystopi befinner vi oss ofte (men ikke nødvendigvis) i et samfunn som har vokst frem igjen etter en apokalypse, og dette nye samfunnet er gjerne et skrekksamfunn, et vrengebilde av det vi ønsker oss. Stikkord for dystopiske samfunn er gjerne overvåkning, kontroll, diktatur, totalitært regime, vold, tvang osv. Dystopi er det motsatte av utopi.

Dette er rimelig mørke sjangere. Hvorfor finner jeg disse så besnærende og interessante?

Mange postapokalyptiske og dystopiske bøker tar utgangspunkt i utfordringer vi kjenner fra vår samtid og viser hvor ille det kan gå om vi ikke endrer adferd og holdninger. Bøkene er i så måte ofte tankevekkende og belyser viktige temaer. Ofte kritiserer disse litteratursjangerene også eksisterende og problematiske politiske holdninger, beslutninger og regimer, og setter dermed disse på dagsordenen.

Postapokalypser og dystopier byr også ofte på gode psykologiske portretter, og skildrer hva som kan skje med et menneskes psyke under ekstreme forhold. Bøkene utforsker det menneskelige og det umenneskelige, lyset og mørket i oss alle, og stiller viktige spørsmål omkring verdier, prinsipper og frie valg. Alle blir påvirket av vanskelige omstendigheter, men vi kan velge hvordan det skal påvirke oss. Disse sjangrene tydeliggjør hvor viktig det er at vi er bevisste vår egen utvikling og hva vi velger å ta innover oss, hva vi lar forme oss.

Det er også få andre sjangere som spiller ut kontrasten mellom godt og vondt, det vakre og det heslige, slik postapokalypser og dystopier gjør. Og gjennom disse kontrastene fremhever sjangerene viktigheten av nettopp det gode, det vakre, det myke, det kjærlige, det empatiske. Ofte er konklusjonen at disse egenskapene er det som gjør oss menneskelige, til medmennesker. Og det er et godt og viktig budskap, som man skulle tro var overflødig, men som stadig viser seg å ha aktualitet.

Ønsker du å lese mer om postapokalypser og dystopier? Her er noen gode artikler:
«En bølge av dystopier» – NRK
«Dystre dystopier – en skildring av virkeligheten?» – Barnebokkritikk.no
«Dystopisk aktualitet» – Universitetet i Oslo
«Apokalypse nå?» – Aftenposten

Alfabetisk oversikt over postapokalyptiske og dystopiske romaner:
(De jeg har lest og skrevet om ligger inne med link til omtalen – enten til min tidligere bokblogg Bokvrimmel eller min nåværende blogg SanseNomaden. Oversikten oppdateres løpende.)

1. «1984» av George Orwell
2. «Beta 1: Flukten» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
3. «Beta 3: Offeret» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
4. «Beta 2: Øya» av Amund Hestsveen og Torborg Igland
5. «Bienes historie» av Maja Lunde (består av tre forskjellige historier, den ene foregår i en dystopisk fremtid)
6. «Brave new world» av Aldous Huxley
7. «Den grønne sirkelen» av Stefan Casta
8. «Der regnet faller» av Catherine Chanter
9. «Divergent» av Veronica Roth
10. «Dustlands 1: Blodrød vei» av Moira Young
11. «Dustlands 3: Ildstjerne» av Moira Young
12. «Dustlands 2: Rebellhjerte» av Moira Young
13. «Ekko» av Robison Wells
14. «Ett sekund om gangen» av Sofia Nordin
15. «Fahrenheit 451» av Ray Bradbury
16. «Flommens år» av Margaret Atwood
17. «Fluenes herre» av William Golding
18. «Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel
19. «Før de henter oss» av Peter Franziskus Strassegger (betegnes som en preapokalypse, foregår rett før og helt i begynnelsen av en slags verdens undergang)
20. «Helbrederen» av Antti Toumainen
21. «I morgen er alt mørkt 1: Brages historie» av Sigbjørn Mostue
22. «I morgen er alt mørkt 2: Marlens historie» av Sigbjørn Mostue
23. «I morgen er alt mørkt 3: Når historien slutter» av Sigbjørn Mostue
24. «Kloden under vann 2: Atomsonen» av Ida-Marie Rendtorff
25. «Kloden under vann 1: Den døde soldaten» av Ida-Marie Rendtorff
26. «Kloden under vann 3: Rød jord» av Ida-Marie Rendtorff
27. «MaddAddam» av Margaret Atwood
28. «Menneskebarnet» av M. R. Carey
29. «Memory of water» av Emmi Itäranta
30. «Meto 1: Huset» av Yves Grevet
31. «Meto 3: Verden» av Yves Grevet
32. «Meto 2: Øya» av Yves Grevet
33. «Metro 2033» av Dmitrij Glukhovsky
34. «Metro 2034» av Dmitrij Glukhovsky
35. «Metro 2035» av Dmitrij Glukhovsky
36. «Oryx og Crake» av Margaret Atwood
37. «Silo» av Hugh Howey
38. «Skift» av Hugh Howey
39. «Skogen av tenner og klør» av Carrie Ryan
40. «Som om jeg var fantastisk» av Sofia Nordin
41. «Spring så fort du kan» av Sofia Nordin
42. «The Handmaid’s Tale» Av Margaret Atwood
43. «The Hunger Games 1: Dødslekene» av Suzanne Collins
44. «The Hunger Games 3: Fugl Føniks» av Suzanne Collins
45. «The Hunger Games 2: Opp i flammer» av Suzanne Collins
46. «The Masque of the Red Death» av Bethany Griffin
47. «The Maze Runner 3: Dødskuren» av James Dashner
48. «The Maze Runner 1: I dødens labyrint» av James Dashner
49. «The Maze Runner 2: Ildprøven» av James Dashner
50. «The Passage 2: De tolv» av Justin Cronin
51. «The Passage 1: Overgangen/Den første» av Justin Cronin
52. «Ut av byen» av Anna-Eline Bolstad
53. «Uår» av Knut Faldbakken
54. «Variantene» av Robison Wells
55. «Veien» av Cormac McCarthy
56. «Warm Bodies» av Isaac Marion
57. «Z» av Max Brooks