Boktips, Litteratur, Litteraturanmeldelser

Den gylne tigeren: Frykt og selvutvikling i jungelen

Kilden til bildet t.v.: Pixabay. Kilden til bokomslaget: Vigmostad & Bjørke.

«Reklame»: Forbrukertilsynet krever at innlegg om bøker mottatt som anmeldereksemplar fra forlag merkes som «reklame». Mine innlegg om bøker er en kritisk vurdering av verket og en skildring av leseopplevelsen. Jeg mottar ingen økonomisk godtgjørelse for mine anmeldelser. Personlig integritet er viktig for meg. Mine anmeldelser er alltid ærlige og upåvirket av at bok er mottat som anmeldereksemplar. Les mer HER

Bokas tittel og forfatter
«Den gylne tigeren» av Hanne Eik.

Bokas særtrekk og handling
«Den gylne tigeren» betegnes som en eksotisk underholdningsroman. Selv vil jeg kanskje kalle den en åndelig- og eksotisk selvutviklingsroman.

Julie bor i Singapore med ektemannen Patrik. Han jobber. Hun bruker dagene på shopping, lunsjavtaler og solbading, med drink i hånden, ved ett av storbyens bassenger. Hun tilbringer tiden sammen med hustruene til de andre norske mennene som bor og arbeider i den asiatiske metropolen. Utad virker alt perfekt, men Julie er ikke lykkelig. Hun sliter med dyp, uforløst sorg etter morens bortgang, og på toppen av det hele er Patrik utro.

Under en ferie i Malaysia orker ikke Julie mer. Hun tar at dramatisk valg, men blir reddet i siste sekund av den mest usannsynlige redningsmannen – og våkner opp midt ute i den dampende grønne, malaysiske jungelen.

Omgitt av jungel, en fremmed urbefolkning og ville dyr blir hun tvunget til å kjenne på alle de følelsene hun så lenge har unngått. Frykt, sorg, desperasjon.

Hvordan skal hun overleve? Og hvordan skal hun finne tilbake til sivilisasjonen?

Utvalgt sitat fra boka
«Hun må ha sovnet. Våkner med hodet liggende i en vond vinkel mot treet, nakken krumbøyd. Det er ikke vanskelig å skjønne hva som har vekket henne. Fuglen. Den synger ikke lenger, den bråker, nesten som om den snakker på kantonesisk. Hun sukker takknemlig da den hissige kaklingen stilner. Stammen på treet er blitt kjølig og fuktig. Hun legger seg keitete ned på bakken og krøller seg sammen inntil roten, den som krummer seg om henne som en hånd.

Hun har akkurat funnet en grei stilling da hun hører en knurring bak seg. Den jevne hese lyden er så lik den hun pleier å høre i drømmene, at hun lurer på om hun sover nå også, om det er feberen som gjør henne forvirret. Men nei, hun er våken; barken stikker mot kinnet, skulderen ligger vondt. Redselen river som en klo gjennom brystet da hun skjønner hvem hun hører. Fuglen begynner samtidig å skrike høylytt igjen. Så er det som om tigeren tar eierskap til alt omkring. Brølet tråkler seg gjennom luften, skogen og henne.»

Min vurdering
Jeg trodde jeg skulle få noe annet av denne boka, enn det jeg fikk. I dette tilfellet er det en innmari fin ting.

Boka åpner som en klassisk, feminint vinklet roman – jeg trodde først dette var en slags chick-lit – men den svinger forholdsvis raskt ut i (bokstavelig talt) ukjent terreng. Vi beveger oss vekk fra klisjéen ‘ulykkelig kvinne med utro mann’, og inn i en både jordnær og åndelig fortelling som er original, klok og spennende.

Romanen er en smart og moderne dannelsesreise, der hovedpersonen Julie – om enn ganske ufrivillig til å begynne med – sakte kommer innpå og til slutt blir en del av en kultur som er svært annerledes enn vår egen – hos temiarfolket, dypt inne i jungelen i Malaysia. Gjennom denne erfaringen finner hun tilbake til seg selv, sin egen vei og eget liv. Men det tar tid.

«Den gylne tigeren» er ei bok om å miste seg selv for å finne seg selv igjen. Å miste balansen for å lære og stå støtt i seg selv, som et trygt, fullstendig menneske.

Kontrasten mellom alt Julie tror hun er og trenger, og temiarfolkets hverdag, er i begynnelsen skrikende. Men sakte finner hun en slags tilhørighet blant det som i begynnelsen virker fremmed. Og gjennom denne tilhørigheten åpner det seg muligheter for vennskap, visdom, læring og personlig vekst. Julie blir tvunget til å bli kjent med seg selv på en ny måte, og å gi slipp på alt som ikke lenger gangner henne. Sorg og frykt.

Sorgen klorer på innsiden, og det fryktinngytende lusker stadig nærmere der ute, i skyggene, under fuktige palmeblader. Det legger igjen små hint om at det har vært i nærheten; store poteavtrykk i leiren, lange, gylne hår på teltduken og den intense lukten av skarp urin gjennom morgenlufta. Det er Khalaa, den største tigeren temiarfolket noensinne har sett. Den har tatt menneskeliv før, og nå ser den ut til å være merkelig fokusert på Julie…

Romanen byr på spennende innblikk i en naturbasert kultur, og hvordan den såkalte sivilisasjonen sakte eter seg inn i deres liv og hverdag med gravemaskiner og motorsager. Ja, felling av regnskogen er et stort problem, både for de som bor i regnskogen og er redde for egen fremtid og egne liv – men også for oss som bor på den andre siden av kloden. Dette vet vi. Likevel felles det stadig regnskog. Vi må stadig minnes på viktigheten av å verne om naturen og livet i den – vi må stadig bli fortalt at også vi er en del av det livet som vil lide under regnskogens undergang.

Og nettopp dette, denne manglende viljen til innsikt og empati, mangelen på erkjennelse om at alt henger sammen og må leve sammen for at helheten skal bestå, vekker jo spørsmål om hvorvidt det er vi – det hvite, industrielle, utbygningskåte vesten – som egentlig er de siviliserte. Noen ganger er det kanskje slik at vi ved å forlate sivilisasjonen endelig kan lære hva det vil si å være sivilisert. At det virkelig siviliserte ikke handler om urbanisering og dominans over naturen for enhver pris – men å gå naturen i møte, innse at vi også er natur og vise både oss selv og alle uttrykk for liv den samme omsorgen og respekten.

Boka sies å kunne falle i smak hos tilhengere av Elizabeth Gilberts «Eat, pray, love». Ja, det kan ligge en slags fellesnevner mellom disse to bøkene, i den åndelige selvutviklingsdelen, skildringen av det mellommenneskelige og i utforskingen av det ukjente. Jeg synes også jeg sanser et snev av Paulo Coelhos «Alkymisten» og kanskje Yann Martels «Historien om Pi». Alle internasjonale klassikere innenfor sine sjangre, som lar meg sitte igjen med litt av den samme følelsen som denne romanen.  «Den gylne tigeren» står likevel stødig på egne ben. Det er ei original bok.

Det er noe deilig unorsk over «Den gylne tigeren». Hanne Eik har en klar litterær stemme som kan nå langt. Jeg ser for meg at boka kan fenge, berøre og inspirere lesere langt utenfor Norges grenser. Og det håper jeg den kommer til å gjøre også.

Hanne Eiks debutroman er god. Skikkelig tankevekkende, varm og vakker. Jeg storkoste meg med denne boka. Den fortjener mange lesere – både menn og kvinner. Så ikke la dere skremme av det rosa omslaget. 😉 Denne boka er for alle som er på søken etter noe – seg selv, en tydelig vei eller et mer autentisk liv. Les!

Fakta

Forfatter Hanne Eik. Kilde: Forfatterens Facebookside.

Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget.
Forlag: Vigmostad & Bjørke.
ISBN: 978-82-419-5134-3
Originaltittel: Den gylne tigeren.
Oversetter: —
Sideantall: 377
Utgivelsesår: 2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..