Er du rasist?
De aller fleste vil svare nei, og føle seg fornøyd med det. Til og med folk som lirer av seg den ene setningen mer rasistisk enn den andre, vil svare nei på det spørsmålet. Så er det å anse seg selv for ikke å være rasist godt nok? Utgjør det en stor nok positiv forskjell i verden, for alle som daglig utsettes for rasisme, at folk sier at de ikke er rasister? Svaret er nei. Å ikke være rasist er å være passiv. Det er å klappe seg selv på skuldra for alt man ikke har gjort. Og mens du klapper deg selv på skuldra for å ikke være rasist, blir folk utsatt for urettferdighet, politivold – og drap – med utgangspunkt i at de har en mørkere hudfarge enn deg, en annen religion enn deg, kommer fra et annet sted enn deg.
Er du rasist?
Nei, jeg er antirasist. Der har du et svar. Antirasister er aktive. De gjør noe. De sier i fra. De er tydelige på hvor de står og hva slags verden de ønsker seg. En verden der alle er likeverdige og blir behandlet som likemenn. Og de arbeider mot det målet hver eneste dag.
Lytt til Marlon James. Han har mye klokt å si om forskjellen på «ikke rasist» og «antirasist»:
Vær aktiv. Vær tydelig. Si ifra.
Når noen spør deg om du er rasist, svarer du «Nei, jeg er antirasist» – også viser du det i ord og handling. Hver eneste dag.
SanseNomaden 