Noen ganger må vi snu ting på hodet for riktig å kunne se dem. Det vante er ofte så alminnelig at vi egentlig ikke ser det lenger. Vi blir blinde for virkeligheten. Den samme virkeligheten som er smertefullt klar og tydelig for andre, fordi de ikke bare lever i den, men er offer av den.
Kunstner Greg Semu og fotograf Chris Buck har laget en serie bilder for å vekke oss. For å gjøre oss oppmerksomme på hvordan historien, verden og virkeligheten oppleves av andre. Av ikke-hvite. De henter frem stereotypier og snur opp ned på roller, så vi endelig skal få øye på nettopp det – stereotypiene vi godtar som sannhet og rollene vi anser som alminnelige og selvfølgelige.
Hva om dette var verden?
Hva om dette var historien?
Nye perspektiver kan gi ny innsikt og ny empati for hvordan andre har det og har opplevd ting. Historien vår er lett å avfeie som tilbakelagt av dem som formet den, men langt verre å legge bak seg for dem som var offer for den.
Traumer er arvelig. Et traume kan overleve i mange generasjoner i en familie, helt til noen bearbeider det. Dr. Joy DeGruy tar opp det hun kaller Posttraumatisk Slavesyndrom her:
Vi må alle ta på oss ansvaret for helbredelse. Helbredelse er en kollektiv oppgave. ❤
SanseNomaden 
Interessant om stereotypier! Noe til ettertanke.
LikerLiker
Ja, ikke sant. Det inspirerer til refleksjon når man plutselig får ting servert fra en annen vinkel enn vanlig. Spennende bilder. 🙂
LikerLiker