Forandringens farge #11: Call out Culture

Kilde: Pixabay.

Jeg har tenkt litt rundt dette som kalles «Call out Culture» i det siste. Også kjent som «Cancel Culture» og «Online Shaming».

«Call out Culture» er en praksis/adferd som går ut på høylytt og aggressivt å drite ut/ydmyke folk man er uenig med på internett (gjerne i sosiale medier). Mange rettferdiggjør denne praksisen ved å vise til at de som blir uthengt har meninger, holdninger eller adferd som er skadelig for mange (eksempler kan være rasister, nynazister, høyreekstreme grupperinger, sjåvinister, incels, motstandere av LHBT-bevegelsen etc – som mange mener fortjener å få høre det). Flere og flere peker også på at «Call out Culture» har toxic (giftige) undertoner, og er kritiske til den måten å møte folk på, også meningsmotstandere.

Her snakker Barack Obama om fenomenet:

Jeg er 100% for å si fra. Jeg har tross alt denne spalten her, hvor jeg «sier i fra» hver uke. Men jeg tenker at det er viktig å finne en god måte å si i fra på. «Call out Culture»-måten er ikke nødvendigvis en god måte.

Hva er intensjonen med å si i fra?
Jeg antar at intensjonen, i de fleste tilfeller, er å få folk til å endre seg, til å endre holdning og mening, til å innse hvor de trår feil. Og hvis dette er intensjonen, så er jeg ganske sikker på at «Call out»-metoden ikke er den beste metoden for å nå målet. Vi kan jo tenke oss selv hvordan vi reagerer, om noen plutselig braser opp i fjeset vårt med et illsint oppsyn, en diger pekefinger, og skjeller oss ut etter noter offentlig. Virkelig driter oss ut, setter oss i en moderne gapestokk til spott og spe, med «hele» internettet som vitne. Inspirerer det til selvrefleksjon og endring av tankegang? Tvilsomt. Jeg vil heller tro at det sementerer de holdningene vi forsøker å komme til livs. Og det skaper skarpere fronter og flere murer.

Vi skal helt klart si i fra. Den beste måten er kanskje å snakke sak over å henge ut person. Og i de tilfellene det er på sin plass å ta det direkte opp med den enkelte, så kan man gjøre det under fire øyne, ikke for åpen scene. Send en pm, en mail, ring eller avtal en samtale over en kopp kaffe (hvis man kjenner personen såpass godt).

Også kan det være greit å tenke over hvordan man velger å si i fra. Er man sint, opprørt og frustrert så er det lett å fyre løs fra hofta, istedetfor å si i fra på en saklig og respektfull måte. Det er greit å være sint, men det er ikke greit å behandle andre dårlig (hverken verbalt eller på annen måte) fordi vi er sinte (uansett hvor uenige vi er med andre). Det kan lønne seg å roe seg ned og tenke over hvordan vi skal si ting, istedet for spontant å kjøre på mens raseriet herjer i kroppen. Valg vi tar påvirket av sterke emosjoner er ofte ikke de beste valgene.

Hvordan ønsker jeg å representere meg selv?
Hva slags menneske er jeg? Hva slags menneske har jeg lyst til å være? Jeg synes dette er gode spørsmål å stille meg selv, spesielt når jeg opplever å bli provosert. Den første, naturlige, svært menneskelige responsen på en provokasjon er ofte angrep, å slå tilbake med samme mynt. Jeg har gjort det, og du har gjort det. Vi er alle skyldige i å være mennesker. Men ofte er ikke en slik spontanreaksjon den beste løsningen om vi har en intensjon som ligner den jeg nevnte over her. Vi bør velge en fremgangsmåte, en reaksjon og en oppførsel som matcher intensjonen vår. Sørge for at vi ikke motarbeider oss selv og verdiene våre når vi reagerer. Vi bør velge en fremgangsmåte som matcher det mennesket vi ønsker å være. En fremgangsmåte som representerer den vi er, på best mulig måte, i verden.

Vi sier at barn ikke tar etter det vi sier, men det vi gjør. Jeg tror ikke det bare gjelder barn, jeg tror det gjelder mennesker generelt. Jeg tror vi inspireres mest av andres adferd. Så vil vi skape endring på jorda, endring til det bedre, til mer respekt, likeverd og empati, så bør vi fokusere på hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Det hjelper ikke å ha flotte verdier og si fine ting, hvis det ikke reflekteres i måten vi oppfører oss på i det daglige.

Å lære og representere seg selv handler like mye om respekt for andre, som om selvrespekt. Ikke tillat deg selv å være et dårligere menneske enn du egentlig er.