Duftens navn og merke
«Bloodflower» fra Parfums Quartana.
Duftfamilie og duftnoter
Bloodflower kategoriseres som en orientalsk blomsterduft.
Duftnotene: Lakris, anis, blodakkord, kløver, irisrot, rose, amber og patchouli.
Merkets presentasjon av duften
«Look at my blood flowers, because I write with a serene sharp blade that soothes as much as cuts into the deepest parts of my soul»
— Basith
«Bloodflower is an exquisite gothic experience that imagines what a vampire might be thinking as it laps at the blood on your neck. A background of a metallic and salty blood accord harmonizes with heady, rich and aromatic black anise liquor to launch you into a night of delight. Interestingly, bloodflower assists in the metamorphosis of the Monarch Caterpillar into the majestic Monarch Butterfly.»
Min vurdering
Parfum Quartanas Bloodflower er en del av duftserien «Les Potions Fatales» (dødelige heksebrygg), dufter inspirert av giftige planter, deres historie og mytologi. Det finnes ni dufter i denne serien: Mandrake, Venetian Belladonna, Bloodflower, Midnight Datura, Digitalis, Hemlock, Lily of the Valley, Poppy Soma og Wolfsbane.
Bloodflower har ikke noe navn på norsk. Det er en plante som vokser i Sør-Amerika, såvidt jeg vet, og den tilhører Silkeurtslekten. Det latinske navnet er «Asclepias curassavica».
Dette er definitivt den mest utfordrende av alle duften fra Parfums Quartana. Og jeg må innrømme at jeg ikke liker den.
Objektivt sett kan jeg se at parfymen er vellaget, den er unik, den passer godt til konseptet og den er kreativ. Det er ikke noe i veien med kvaliteten heller, men dette er rett og slett en duft jeg ikke kunne tenke meg å bruke. Nå har jeg jo selvfølgelig brukt den i dag, men dette er også den første og aller siste gang jeg kommer til å ha den på meg.
Komposisjonen er faktisk ganske fin, jeg liker omtrent alt ved denne duften, unntatt én duftnote, som desverre er svært fremtredende. Jeg snakker selvfølgelig om den metalliske blodakkorden. Min nese synes denne eimen er skikkelig motbydelig, jeg blir faktisk en smule kvalm av å lukte den.
Bloodflower er uten tvil tro mot sitt navn. Det er en mørk, jordaktig duft, av en skitten, rustbrun farge, tilsatt en rosenote som er så mørkt rød at den nesten virker svart. Det er ingenting elegant eller romantisk ved denne rosen, den skitne patchoulinoten gjør den raspende og grov, og gir den en mørk, ondsinnet kvalitet.
Og så har vi denne blodakkorden. Den er skarp som fanden med en gang, det formelig skjærer i neseborene av den intense lukten av rustent jern og blod som er i ferd med å koagulere – du vet, tykt, mørkt brunrødt og seigt.
Etter omkring en time på huden virker det som om denne blodlukten begynner å dempe seg, og du begynner å føle en lettelse over at den endelig er borte – men gled deg ikke for tidlig. Den dukker opp igjen, et kort stykke tid senere, og lukter ennå mer fotorealistisk, og motbydelig, enn før.
Dette er duften av Elizabeth Báthorys (1560-1614) badeværelse. Hun var en ungarsk grevinne som sies å ha vært besatt av skjønnhet og ungdommelighet. Av en eller annen grunn skal hun ha fått den sinnsvake ideen om at blod virket foryngende og skjønnhetsfremkallende på huden. Hun skal ha fått alle de vakreste jomfruene i nærområdet brakt til slottet, der de ble drept. Blodet deres skal ha blitt helt over i grevinnens badekar, slik at hun kunne bade i det. Dette er årsaken til at det begynte å gå rykter om at hun var en vampyr. Så sier legendene om henne i allefall.
Når jeg snuser på Bloodflower blir hodet mitt fylt av bilder av grevinnen, der hun nyter sitt blodrøde bad. Det stiger en enormt mørk og ubehagelig duft opp av karet, men likevel, sikkert på grunn av kombinasjonen rose og patchouli, så ligger det et snev av noe sensuelt i dette duftbildet også. Og i akkurat denne sammenhengen er det med på å gjøre duften ennå eklere.
Den eneste gangen jeg kanskje ville ha vurdert å spraye på meg Bloodflower, ville være om Dracula skulle be meg med på en date. Så, ja. Aldri. 😉
Duften har en solid medium styrke og synes å vare en evighet på huden (sikkert fordi jeg skulle ønske at den kastet inn håndkledet langt tidligere enn den gjør).
Fakta
Kilde: Jeg har kjøpt duftprøven selv.
Parfymør: Alexandra Carlin.
Type parfymehus: Nisje.
Parfymehusets nasjonalitet: Amerikansk.
Parfymen markedsføres til: Kvinner og menn (Unisex).
Duften ble lansert: 2016.
SanseNomaden 