Jeg skulle ønske at ingenting negativt gikk inn på meg, slik at jeg kunne møte alle mennesker på den måten de dypest sett trenger å bli møtt. Å klare og være så kjærlig distansert at kun det gode når meg, mens det negative ikke sårer eller påvirker meg, men kun gir informasjon om hva mennesket foran meg har behov for. Og så, like kjærlig distansert, gi det.
Det er kanskje dette store åndelige mestere gjennom tidene har klart. Å rense seg selv først, så totalt fra all bagasje, at andres ikke trigger dem lenger, og deretter distansere seg på en slik måte at ny bagasje ikke kan samle seg opp. Å gå rene gjennom verden og inspirere til renhet. Åndelig, emosjonell, mental og verbal renhet.
Dette kjenner min sjel en lengsel etter. Det er så mye unødvendig her. Så mye som stikker, mørkelegger og gjør vondt, for oss alle. Jeg tror vi trenger lettelse og renselse alle sammen. Men vi skjønner ikke at vi selv må gjøre jobben. Det er ingen som egentlig kan gjøre det for oss. Det er de som kan inspirere, ja, men det er vi som må ta inspirasjonen inn og bruke den til noe. Det er da mirakler kan skje.
Det er da mirakler skjer.
SanseNomaden 