Vandringer i duftens, kunstens, litteraturens og naturspiritualitetens verden
Stjerna Det lir på kvelden. Jeg står ei stund og stør meg mot varden på solfallshøgda. Ser langsynt mot øst der de blå morgenåsene synker bort i skymmingen. Så foter jeg videre vestover. Hekter ei stjerne ned fra himmelen og bær' den som ei løkt i handa, lyser meg djupere og djupere inn i nattlandet… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 24
Vandrersken Det er som ditt ansikt har lyttet et sted ved kildene. - Søster, det er som brakte du demringens stillhet med fra høyder med hellige trær. Du fylte min ensomhet mang en gang i dager da hjertet fór vill: Jeg ante din nærhet i rådyrets sprang og tårnfalkens vinger av ild. Nå står jeg… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 23
Treet Det store treet, tålmodig på sitt sted. Breier skyggen sin varsomt over mugne lauvblar muselort på marka. Leiter stumt med fine rothår etter en sannhet i mørket under steinene, mens den kløftede krona risser et kart på himmelen: et flod-delta som omslutter Syvstjernens gyldne katedral-by i netter når du leiter med blikket etter høye… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 22
Minnene Ta det med deg! Det minste av grønt som har hendt deg kan redde livet ditt en dag i vinterlandet. Et strå bare, et eneste blakt lite strå fra sommeren i fjor frosset fast i fonna, kan hindre skredets tusen drepende tonn i å styrte utfor. Hans Børli Kilde:
Alt du tror er alt Kjødet, materien, tingene - alt du tror er Alt, er bare aske, varm hvitaske som holder Åndens ild levende den korte natta mellom to evigheter av ufattelig lys. Hans Børli Kilde:
Kråker Tro meg, uten kråker ville ikke livet være det samme. Uten kråker på skeive i vinden over blakke jorder etter høstregnet. Uten kråker kraksende på hestelorten langs tømmerveger over mørknende sjø-is om våren. Uten kråker med svarte agat-øyne, speidende mot menneskenes boliger når det dages. Uten kråker ville det være et tomrom i vinden,… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 19
Skilleveggen Dette ubrytelige skillet, denne polstrede veggen av mørke mellom sinn og sinn, at jeg er jeg og du du. Og aldri skal jeg bryte gjennom, aldri sanse et eneste sekund av dette liv med dine sanser. Jeg har så ofte kjent vanmakten, kjent lyset fra ditt sinn røre ved yttersiden av mitt. Fåfengt, som… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 18
Saltstein Mitt hjerte er gammelt som jorda. Og det vet noe. Det vet noe fra tidene før alle ord. Det tier. Knudret og slitt som saltsteinen ved nautgardsgrinda: En ru ømhet raspet over det, atter og atter. En hunger, en higen etter salt midt i et emment grasrike. Hans Børli Kilde:
Gode borgere Vi sitter ved hagebordet under syrenen. Drikker kaffe. Leser aviser. Hellas. Vietnam. Spiser sandkaker mens kloden langsomt ruller oss inn under kveldens store tause stjernebilder. Hvor vi ligner mennesker! Men dét er bare en rent ytre likhet. Innvendig er vi impregnert med død. Tomheten rumler i oss som rop i en betong-silo: "Skru… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 16
I vinterlandet Du kledde deg etter klimaet, men du fikk dyrt betale for vinterhabitten du bar: De váreste kjærtegn, det mykeste av medmenneske, rørte engstelig ved deg uten at du visste din nådestund. Lett som ei dónfjør i snøvinden streifet en sky ømhet ansiktet ditt, men du luntet vadmålsgrå videre. Trodde at også dét var… Fortsett å lese SanseNomadens Julekalender 2018: Luke 15
SanseNomaden 